Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes mange skoler som har gode rutiner for å avdekke og stoppe mobbing, men vi vet mindre om hvilke rutiner som eksisterer etterpå, sier hun.
Mari Markussen Lunder er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. I forskningsprosjektet "Etter mobbing", undersøker hun hvordan skolen kan følge opp på en god måte når barn og unge har blitt utsatt for mobbing. Nå trenger hun flere informanter, og søker derfor en ungdomsskole som ønsker å delta i prosjektet.
- Jeg trenger flere informanter - helst både lærere og andre ressurspersoner og samarbeidsaktører knyttet til skolen. Når vi vet at det finnes skoler som har gode rutiner for håndtering av mobbing, så har jeg tro på at noen etter hvert også har gjort seg erfaring med å følge opp disse elevene i etterkant, selv om vi vet fra forskning at disse rutinene er mindre etablerte, sier Markussen Lunder.
Kan utvikle alvorlige senskader
Forskning viser at de som har vært utsatt for mobbing står i fare for å utvikle alvorlige senskader som følge av mobbingen. I en omfattende oppsummering av internasjonal forskning fant forskerne kun 12 studier om oppfølging av de som har blitt utsatt for mobbing. Ingen av disse så på hvordan skolen kan bidra til å forebygge disse senskadene, men resultatene av studiene indikerer at støtte og oppfølging reduserer risiko for senskader blant de som har vært utsatt for mobbing. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan skoler kan ivareta disse elevene også i etterkant av en mobbesak, ifølge Markussen Lunder.
- Dette er et ganske uutforska felt, og vi trenger mer kunnskap. Mobbing er et vedvarende tema i skolen, og det er vanskelig å få bukt med. Mitt mål er at funnene fra prosjektet kan komme elever til gode, og at det på sikt kan bidra til at elevene som har blitt utsatt for mobbing får bedre hjelp og kommer styrket ut av det de har opplevd, sier hun.
Ønsker skole med gode erfaringer
Stipendiaten ønsker informanter som har hatt gode erfaringer med å følge opp elever etter at mobbingen stoppet. Formålet er å identifisere oppfatninger om sentrale komponenter i oppfølgingsarbeid for de som har blitt mobbet og hvordan oppfølgingsarbeidet kan organiseres.
- Selv om mobbing har konsekvenser for flere enn dem som blir mobbet - slik som mobberne, tilskuerne, klasseklimaet og samfunnsøkonomien - er dette et mindre forskningsprosjekt med begrensninger. Studien fokuserer derfor på de som blir utsatt for mobbing i denne omgang, men forhåpentligvis kan prosjektet bidra til enda mer forskning rundt dette sammensatte temaet, sier Markussen Lunder.
Tilpasser seg skolenes behov
Dersom lærere, rektorer eller andre ressurspersoner ved en skole kan tenke seg å delta i prosjektet, ønsker hun at de tar kontakt med henne direkte.
- Jeg tilpasser meg i så fall skolens behov, og setter av tid til å møte informantene på deres skole og gjennomfører intervjuene der. Det er snakk om to timer som må settes av, og rektor bør på forhånd dele informantene opp i to ulike grupper der den ene gruppa kun skal bestå av lærere, mens den andre kan bestå av de andre ressurspersonene som rektor, inspektør, sosiallærer, helsesøster og deres samarbeidspartnere i PPT og andre aktører, forteller hun.
Årsaken til at hun ønsker primært ungdomsskoler i dette prosjektet, er blant annet forskning som viser at ungdomstiden er en sårbar overgangsfase, særlig når det gjelder utvikling av symptomer når det kommer til psykiske vansker.
- Det er selvsagt like viktig å se på barneskole- og videregåendeperspektivet, men vi må starte et sted og nå i første omgang ser jeg på ungdomsskolen, sier hun.
Les mer om Mari Markussen Lunder og våre andre doktorgradsstipendiater
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo
Les mer om mobbing
Kva kan gjerast for å stansa mobbinga?
I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (K...
– Et godt verktøy for barnehager
Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...
– Alle barn fortjener et trygt og godt barnehagemiljø
Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne ...
Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...
Brosjyre: Barnehagens innsatsteam mot mobbing
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre om Barnehagens innsatsteam mot mobbing. Last den ned gratis.
Psykososialt barnehagemiljø inn i barnehageloven
1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et tr...
Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.
Internasjonal dag mot vold, mobbing og nettmobbing blant barn og unge
Kunnskapssenter for utdanning har samlet kunnskapsoversikter som kan gi lærere og ledere i grunnopplæring støtte i det v...
Bok: Mobbeatferd i barnehagen
Mobbing starter allerede i barnehagen. Det er viktig at en tidlig greier å identifisere barn som utsettes for vedvarende...
«Jeg vet» - nettressurs om vold, mobbing og overgrep
En nettressurs skal gi barn informasjon om hva det vil si å bli utsatt for vold, mobbing, seksuelt misbruk og andre form...
Slik kan barnehager jobbe med mobbing
I barnehager snakker man ofte om begynnende mobbeatferd i stedet for om mobbing. Det betyr ikke at barnehagene slipper å...
Hva er begynnende mobbeatferd?
I Norge mobbes svært mange barn og unge regelmessig. Undersøkelser viser at mobbing begynner i barnehagen.