Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Denne saken ble første gang publisert på forskning.no 05.11.2020.
– Den fysiske plasseringen viste seg å være viktig. Det var viktig å ha helsesykepleieren nær for å sørge for at samarbeidet ble best mulig, sier Unni Vere Midthassel ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.
Forskeren har undersøkt samarbeidet mellom helsesykepleierne og skolene. Studien viser at det er mer samarbeid mellom de to partene i de skolene der kontoret til helsesykepleieren er plassert nær ledelsen.
På en skole der helsesykepleieren hadde kontor nærme 6. klasse, samarbeidet også lærerne på det trinnet mer med sin helsesykepleier.
– Andre ting som viste seg å kunne forklare et godt samarbeid, var hvor godt de kjente lærerne og deres relasjon seg imellom, sier Midthassel.
Stor variasjon i det systematiske samarbeidet mellom skolene
I intervjuer med rektor og lærere samt helsesykepleieren ved utvalgte skoler, spurte forskerne om hvordan samarbeidet foregikk, og hva som eventuelt var vanskelig med det.
– Alle skolene var fornøyde med sin helsesykepleier og alle skolene samarbeidet med sin helsesykepleier, men systematikken i samarbeidet varierte i stor grad mellom skolene, forteller Midthassel.
Alt fra tilfeldigheter til planlagt samarbeid
Studien viser at det på enkelte skoler kunne være et spenningsforhold mellom hva helsesykepleieren selv ønsket å bli med på og hva skolen ønsket å ha de med på.
Selv om det på flere skoler var noen tilfeldigheter som spilte inn, hadde andre en mer helhetlig plan for samarbeidet.
På noen skoler var samarbeidet mer preget av å være ad hoc. Andre hadde faste møter og et system der helsesykepleier underviste grupper eller klasser i temaer som pubertet, stress og livsmestring.
Noen steder underviste helsesykepleier klasser alene, mens andre gjorde dette i samarbeid med læreren.
– Noen gjorde mye ut av samarbeidet
Studien viser at helsesykepleieren samarbeidet med lærerne også på andre områder enn helse. Som når lærere ba om hjelp med enkeltelever eller med grupper som sleit, i konflikter, i tilfeller med stygt språkbruk eller der elever ble holdt utenfor.
I slike tilfeller kunne helsesykepleier være med å observere klassen, delta i et opplegg med elever eller ha dialog med foresatte.
Forskeren synes det er interessant å se at det var store forskjeller innad i lærergruppen om samarbeidet med helsesykepleieren.
– Noen gjorde mye ut av samarbeidet, mens andre ikke visste helt hvilke ting de kunne samarbeide om. At helsesykepleieren hadde en relasjon til læreren, gjorde samarbeidet bedre. Alle vi snakket med fortalte at de ønsket mer av helsesykepleieren når de så hvor bra det kunne fungere, forteller Midthassel.
Hun ble også overrasket over at ikke flere rektorer trakk helsesykepleieren inn i planarbeid.
– Noen rektorer hadde helsesykepleieren inn i tverrfaglige grupper og samarbeidet noe, men overraskende få av dem trakk vedkommende inn i planarbeid, sier hun.
Enkeltelever er det viktigste
I Norge er ordningen med helsesykepleier ved skolene et tilbud som kommunene har ansvar for. Helsesykepleierne ved skolene er derfor ansatt i kommunen og ikke ved den enkelte skole. Det gjør at helsesykepleieren har en selvstendig stilling preget av stor grad av selvstyre.
Midthassel mener det er viktig å få til en god balanse der samarbeidet med skolen fungerer godt, men samtidig må det ikke går på bekostning av stillingens autonomi.
– I studien kom det frem at helsesykepleieren synes det viktigste med jobben var å følge opp enkeltelever, forteller hun.
Det kom også frem at helsesykepleieren ofte hadde et annet perspektiv enn skolen og gjerne hadde en mer helhetlig tilnærming til elevene da de ofte kjente familiene fra før og kunne være et bindeledd mellom skoler og familier.
De kunne også enklere ta tak i den sosiale og psykososiale delen da de hadde en annen rolle enn lærerne.
Helsesykepleierne må selv ta initiativ
For å få til et stabilt forhold preget av tillit mellom helsesykepleier og skolen, er relasjoner og stabilitet viktig, viser studien. Men, det tar tid å bygge opp relasjoner, så permisjoner og nye vikarer kunne fort gå utover samarbeidet.
Forskerne mener at skolehelsetjenesten i kommunen og skoleeier burde legge premissene for samarbeidet. Slik det ble opplevd nå, var dette litt opp til rektor og den enkelte helsesykepleieren. Helsesykepleieren måtte i stor grad ta initiativ selv og følge, da rektor gjerne var opptatt med mye annet eller så på det som helsesykepleierens oppgave.
Tekst: Maria Gilje Strand
Referanse:
Arnfinn Helleve mfl.: Finding the Balance Between Collaboration and Autonomy Among School Nurses in Interactions With Schools. The Journal of School Nursing 1-10, 2020. https://doi.org/10.1177/1059840520918924
Omtalt i artikkelen
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
– Den fysiske plasseringen viste seg å være viktig. Det var viktig å ha helsesykepleieren nær for å sørge for at samarbeidet ble best mulig.
Vil du lese flere saker fra Læringsmiljøsenteret?
– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS
Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...
– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Nå kan du registrere ditt bidrag til WABF 2025
Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Da ...
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...