Undervisningsopplegg: Klassen holder skolevalg - om det representative demokratiet

Dette er et undervisningsopplegg som lar elevene i klassen selv arrangere og avholde skolevalg. En eller flere av klassene i Demokrati i praksis på skolen står for hele arrangementet. Undervisningsgrunnlaget er bl.a. filmen Til Ungdommen, som også brukes som utgangspunkt for enkelte andre av undervisningsressursene her.

Undervisningsoppleggets hovedgrep er å la elevene selv, i samarbeid med lærer(e) få planlegge og gjennomføre et lokalt skolevalg, for siden å formidle valgresultatet til resten av skolen. Det representative og indirekte demokratiet er selve kjernen i det norske demokratiet, hvor politikerne representerer deg og meg. Skolevalg gir muligheter til kjennskap med hvordan demokratiet fungerer i praksis, og til å bruke prosessen til debatter, diskusjoner, research og andre læringsformål.

Nedenunder finnes forslag til en måte å gå fram på, men det viktigste med dette undervisningsopplegget er at elevene selv finner ut hvordan de vil avholde skolevalg, og hva de skal gjøre for at alle elevene får et greit vurderingsgrunnlag for sine valg. Opplegget krever at skoleledelse engasjerer seg og samarbeider med elevene for å få valgkabalen til å gå opp.

Å arrangere lokalskolevalg gir uvurderlig mulighet til å forstå den demokratiske prosessen. Når elevene skal videre inn på vgs vil de få lov til å delta i reelle skolevalg som synkroniseres og formidles nasjonalt. I 2013 skal skolevalgene (til stortingsvalget) på vgs avholdes i perioden 26. aug til 3. sept., med selve valget enten 2 eller 3. september. Lokalt skolevalg på ungdomsskolen kan med fordel avholdes enten seinere på høstsemesteret, eller kanskje best mot slutten av skoleåret, som en slags oppsummerende demokratihendelse i faget og på skolen.

Demokrati i praksis er et fag som står nært både samfunnsfag, norsk og RLE, og alle undervisningsopplegg her kan synkroniseres med ett eller flere av disse fagene. Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering). Å arrangere skolevalg kombinerer alle disse læringsmåtene, og gir fort gode anledninger for mange andre fag til å bruke prosessen til læringsformål.

Undervisningsopplegget steg for steg:

Forberedelse, førlesing: Se filmen Til Ungdommen sammen. Varighet ca 1 t 48 min. For dette undervisningsopplegget er det fint om hele skolen gis anledning til å se filmen, i regi av Demokrati i praksis-klassen. Læreren bør på forhånd ha orientert seg litt om hvor elevene skal begynne å lete etter den informasjon de trenger for å kunne arrangere skolevalg og hva det innebærer av utfordringer for klassen og skolen.

Elevene skal lage en prosjekt- og tidsplan sammen for å avholde skolevalg. Denne må iallefall inneholde følgende element: Når skal skolevalget foregå? Hvordan arrangere dette i praksis? Hvem skal gjøre hva? Hvem skal lage materiell, hvordan?

Hvordan skal elevene få mulighet til å vurdere partiene - gjennom å arrangere skolevalgsdebatt på skolen og/eller gjennom å tilgjengeliggjøre kunnskap om de forskjellige partistandpunkt med relevans for barn og ungdom? Hvem skal lede debatten? Hvem teller opp stemmene når? Skal det være valgmåling ifm. skoledebatt? Planen forelegges til slutt skoleledelse av elevene selv, som selv velger hvem som skal stå for presentasjonen, evnt. i samråd med lærer.

Elevene bør avholde en skolevalgsdebatt, om skoleledelse tillater dette. Før elevene kontakter ungdomspolitikere og finner en debattleder, må elevene selv finne ut hvilke saker og spørsmål politikerne skal inviteres til å snakke om på vegne av sine partier. Det bør være saker med relevans for elevene, for barn og unge, med tema som de unge antas å være spesielt opptatt av i forhold til samfunn, fremtid, skole, arbeid og fritid. Én av sakene kunne være om stemmerettsalder bør senkes i Norge, for å engasjere flere unge til deltagelse i politikk og samfunn.

Elevene skal så selv ta kontakt med ungdomspolitikere som representerer de forskjellige partiene som stiller liste lokalt, og invitere disse til å legge frem sine syn på de sakene som elevene anser som de viktigste å svar på i forbindelse med skolevalget. Det vil si saker med relevans for elevene selv, der de bor. Dette krever at tidspunkt og saker er bestemt før man tar kontakt. Elevene utformer selv epostene som sendes ut, og tar selv kontakt per telefon som oppfølging.

Elevene avholder skoledebatt med lokale ungdomspolitikere. God debattleldelse er viktig og må være godt planlagt (se tips nedenunder). Elevene bør ha forberedt seg godt med gjennomtenkte spørsmål til de enkelte representantene. Det er mulig å bruke dette arrangementet også til en liten valgmåling i etterkant, om ressursene strekker til. Elevene kan i samråd med lærer diskutere hvordan dette enklest og best mulig kan gjøres. En eventuell valgmåling publiseres på skolens hjemmeside av skolens administrasjon.

Elevene arrangerer selve valgdagen. I samråd med skoleledelse velges stemmelokaler og presentasjon av stemmemateriell (en del av planen i punkt B). Utvalgte lærere eller representanter fra FAU kan fungere som valgbemanning med oppsyn om at valget går korrekt for seg. Stemmeurnene sikres etterpå for korrekt opptelling.

Etteraktivitet og etterlesing: Elevene teller opp alle stemmene under gjennomtenkt oppsyn og lager et valgbarometer som viser stemmegivingen. Klassen skriver sammen en kort kommentar / ingress om valget, som følger barometeret, og som så legges ut på skolens hjemmeside. Valgresultatet og det representative demokratiet diskuteres i klassen. Valgresultatet med kommentarer bør også sendes til lokalavisa eller andre lokale medier for en plass i den lokale offentligheten.

Anbefalt litteratur og noen lenker:

• Studieark til filmen "Til ungdommen"
• Alt om demokrati på 5 min
• Min stemme

Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad. Takk til Kari Anne Moe, Ingrid Dokka og Sant & Usant Dokumentarfilm