Dykk ned i politikkens kjerne med vår bachelor i statsvitenskap. Utforsk samfunnets kompleksiteter, forstå politiske prosesser, og bli rustet til å påvirke fremtiden. Gjennom faglig dybde og praktisk innsikt gir vi deg verktøyene for å navigere den politiske verden.
3 år, 6 semestre
180
43
2023: 42.0 / 42,6 (ORD / førstegang)
15. april via Samordna opptak.
Om studiet
Hvem har politisk makt i Norge - og i resten av verden - og hvorfor har de det? Hva er det som gjør at ikke alle land blir demokratiske? Hvordan kan vi si at flertallet har rett til å styre over mindretallet? Hvorfor stemmer folk som de gjør? Dette er eksempler på noen av spørsmålene du vil bruke tid på i løpet av bachelorprogrammet i statsvitenskap.
- Kjerneområder: fra politisk teori, til offentlig politikk og administrasjon, internasjonal politikk og komparativ politikk. I tillegg lærer du selvfølgelig også å studere politikk «systematisk», gjennom emner i samfunnsvitenskapelig metode. Du lærer om hvordan samfunnet og politikken er organisert, hvordan maktforholdene er og hvordan politikk utformes, påvirkes, gjennomføres og virker.
- Spesialisering: I løpet av utdanningen har du muligheten til å skape din egen profil gjennom valgfrie emner (60 studiepoeng). Utveksling og praksisopphold er to måter å gjøre dette på. Du kan velge mellom en rekke emner som til sammen dekker statsvitenskapens kjerneområder; fra politisk teori, til offentlig politikk og administrasjon, internasjonal politikk og komparativ politikk.
- Internasjonalt: Fjerde Semester kan du dra på utveksling til en rekke land. Å studere i andre land øker utnytte av studietiden. Statsvitenskap er et internasjonalt fagmiljø!
- Jobb og praksis: Statsvitere er allsidige og kan jobbe nesten overalt. I løpet av bacheloren kan du søke praksis som gir deg ypperlig yrkeserfaring. Praksisoppholdet gir deg en uvurderlig mulighet til å få et innblikk i hva du kan jobbe med etter endt utdanning.
Å kjenne til hvordan avgjørelser tas i norsk forvaltning, hvordan næringslivet samarbeider med myndighetene og også hvordan Norge plasseres som energinasjon i verden har gjort meg mye tryggere i jobben min.
Mille Marie Isaksen Lillemoen havnet tilfeldigvis på statsvitenskap på UiS på grunn av jobb, og det er hun glad for.
Hva kan du bli?
Politikk gjennomsyrar kvardagen som journalist, enten det handlar om å skrive kommentarar om internasjonal politikk, om å følgje opp arbeidet til kommuneadministrasjonen i ei konfliktsak, eller å intervjue landbruksministeren om ei ny satsinga frå regjeringa.
Med en utdanning i statsvitenskap kan du jobbe med:
- Lokal og statlig forvaltning
- Organisasjon
- Media
- Diplomati
- Internasjonale organisasjoner
- Næringslivet
Videre studier
En bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til å søke opptak til flere masterprogram:
- Master i Endringsledelse ved UiS
- Master i Energi, Miljø og samfunn ved UiS
- Master i Digitale Samfunn og Sosiale Transformasjoner ved UiS
Du vil også kunne søke opptak på master i statsvitenskap ved andre utdanningsinstitusjone
Spørsmål om søking og opptak?
Slik søker du opptak (samordnaopptak.no).
På UiS kan du også søke på grunnlag av realkompetanse.
Kontakt oss
Det viktigste jeg har lært fra studietiden, er evnen til å se hendelser fra ulike perspektiv, forstå kompleksiteten i politikk og samfunn og lære å tilegne meg ny kunnskap.
Anette Bærheim jobber nå med organisasjonsutvikling og byutvikling for Bymiljøetaten i Bergen kommune. Der har hun god nytte av statsvitenskap.
Studentlivet i Stavanger
Statsvitermiljøet ved UiS
Statsvitermiljøet ved Institutt for medie- og samfunn (IMS) er lite, men variert og aktivt innen alle statsvitenskapens kjerneområder.
Statsvitermiljøet ved IMS er lite, men variert og aktivt innen alle statsvitenskapens kjerneområder. Noen konsentrerer seg om internasjonal politikk og undersøker blant annet ulike sider ved internasjonale forhandlinger, avtaler og organisasjoner slik som WHO og FN.
Andre interesserer seg for offentlig politikk og administrasjon, og studerer f.eks. miljø- og klimapolitikk, innovasjon i offentlig sektor, organisasjonsdesign, styringsutfordringer på tvers av institusjonelle og geografiske grenser og betydningen av identitet, mangfold og kulturarv i lokale planleggingsprosesser.
Valg og politisk atferd er et tema flere av oss er opptatt av, f.eks. i analyser av politisk representasjon, av hvordan folk danner seg politiske oppfatninger og av hvordan nyheter påvirker partikonkurransen og oppslutning om politiske partier. I tillegg forskes det på tema under politisk teori, demokratiteori, rettsfilosofi og etikk, bl.a. i et prosjekt om ytringsfrihet for ekstremister. Til slutt har miljøet også metodisk interesserte forskere, som blant annet arbeider med bidrag knyttet til statistisk modellering og såkalt «big data» analyse.
Liknende utdanninger
Kontakt
Institutt for medie- og samfunnsfag
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IMS