Ferske grunnskolelærerstudenter ved UiS får unik praksisopplevelse på campus

«Første møter første» er som navnet kan antyde et møte mellom førsteklassinger i grunnskolen, og de som akkurat har begynt sin grunnskolelærerutdanning.

Hanne Egenæs Staurseth og Ingri Jølbo er faglærere i norsk ved grunnskolelærerutdanningen. Sammen med faglærere fra "pedagogikk og elevkunnskap" (PEL) står de for gjennomføringen av prosjektet. De har stor tro på at dette er en god måte å introdusere praksissituasjoner for studentene.

Trygghet i å få erfaring med aldersgruppen

Staurseth sier at studentene generelt sett er i en aldersgruppe hvor det er få som har bred erfaring med småbarn. Det er lenge siden de selv var elever i barneskolen, få har søsken på denne alderen og de færreste har rukket å få egne barn.

‒ Noen har selvsagt hatt praksisnære jobber, men det er langt fra alle som har denne erfaringen dette første året som studenter, sier Staurseth.

Utendørs og innendørs er det rigget til oppgaveløsning på stasjoner. Elevene er delt inn i grupper på tre-fire-fem og får noen minutter på hver stasjon, før et signal gir beskjed om byttetid. Da er det videre til neste stasjon og neste oppgave.

Gruppen deres skal planlegge en læringsaktivitet for 1. klasse hvor dere tar i bruk lek som arbeidsmetode. Læringsaktiviteten skal ta utgangspunkt i ett eller flere av kompetansemålene fra læreplanen i norsk, og skal kunne gjennomføres på 6-8 min

Gruppen av elever som er kommet på posten utenfor Hulda Garborgs hus har forstått oppgaven og går raskt i gang med å løse den: Skrive navnet sitt med pinner på bakken.

‒ Men hvordan kan jeg lage en "S" med pinner? Den bokstaven har jo så mange svinger i seg og det har ikke pinnene!

Lærerstudent Julian Tobias Høiland er rask med å engasjere seg og vise forståelse for utfordringen med den svingete bokstaven og de rette pinnene. Eleven finner løsningen selv, er godt fornøyd med resultatet og konstaterer at S'en faktisk er ganske lik et 5-tall. Lærerstudenten sier seg enig i likheten mellom tall og bokstav.

Overrasket over høyt kunnskapsnivå hos elevene

Litt lenger borte på plassen foran Hulda Garborgs hus er førsteklassingene i gang med å koble bilder til lyder og bokstaver.
‒ Jeg hadde ikke sett for meg at de kunne alle disse begrepene, eller kjente til så mange bokstaver, så tidlig i første klasse, sier Emilie Aas. De andre på gruppen Farahnaz Ahmadian, Melisa Arifagiz og Una Bersagel er enige i betraktningen om kunnskapsnivå og forståelse hos seksåringene.

Autentisk oppgave

Å møte et helt trinn av førsteklassinger på en gang, gir studenten et rikt bilde av hva en førsteklassing er og kan være. Kanskje får noen både justert på og nyansert bildene av hva en seksåring er, forteller Staurseth.

‒Studentene får en litt autentisk oppgave for profesjonen de skal ut i, men i en mild form. Ved å få en slik oppgave, får de også en tydelig intensjon til å lese om begynneropplæring, lek og tidlig språk- og bokstavlæring, noe som forhåpentligvis vil få dem tidlig i gang med lesing og hjelpe dem i å raskere oppleve nytten av teorien. Det er ofte når studentene skal prøve å anvende teorien at dilemmaene dukker opp, valg må tas, og det krever mye faglig refleksjon. Da får vi også fram et poeng vi faglærere synes er viktig: Mer kunnskap gir bedre grunnlag til å ta gode valg fordi man rett og slett ser situasjonen med nytt perspektiv. Når slike diskusjoner tas i grupper av studenter som samarbeidet, blir også studentene bedre kjent med hverandre, både som medstudenter og begynnende fagpersoner.

God hjelp i felles referanse

Det er andre gang prosjektet «Første møter første» gjennomføres. Erfaringene fra i fjor var så positive at det nå er å regne som en fast del av opplegget for førsteårsstudentene. Lengre praksisperioder kommer senere, men da er ikke studenter eller faglærere samlet.

‒Jeg opplevde å stadig komme tilbake til denne erfaringen de hadde hatt i starten av semesteret, rett og slett fordi den var felles og kunne brukes som referansepunkt for refleksjon i mange sammenhenger senere, sier Staurseth.

Tekst og foto: Kristin Vestrheim Cranner.