Diskuterte utfordringer i helsetjenestene

NHSP 2024 skal dekke både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den er ikke publisert ennå. Samhandling for å skape gode pasientforløp og likeverdige tjenester i hele landet vil være et sentralt tema.

Etter å ha holdt hvert sitt innlegg foran omtrent 200 fremmøtte utgjorde Cathrine Bryne (administrerende direktør, Helse Vest), Per Kristian Vareide (kommunedirektør, Stavanger Kommune) og Magne Nicolaisen (avdelingsdirektør helse og omsorg, Tromsø Kommune) panelet som skulle diskutere den kommende planens implikasjoner for helsetjenesteforskningen. Paneldebatten ble ledet av professor Geir Sverre Braut (seniorrådgiver ved Stavanger Universitetssykehus) og professor Johan Håkon Bjørngaard (senterleder ved RegForsk, NTNU).

Aldrende befolkning skaper utfordringer

Innledningsvis ble utfordringene knyttet til en stadig eldre befolkning diskutert, og da spesielt med tanke på et veldig økt behov for helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen la i år frem rapporten «Tid for handling» som tar opp denne problemstillingen. Magne Nicolaisen var én av 16 deltakere i denne kommisjonen.

–  Hvis vi i fremtiden skal ha et samfunn slik som vi kjenner det i dag mener jeg det er en avgjørende svikt at vi allerede har en helse- og omsorgstjeneste med såpass høy personellmangel, sa Nicolaisen.

Cathrine Bryne fremhevet at det allerede var gjort et stort eksperiment med å flytte store penger ut fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, og da i form av kommunale øyeblikkelig hjelp-senger. En nylig oppsummering av dette på Vestlandet viste at bruken av tilbudet var lavt. Under 50 prosent av disse sengene ble i gjennomsnitt brukt.

– Jeg tror vi bør og må være flinkere til å strukturere samhandling og den type tiltak i tråd med det som er mulighetsrommet i spesialisthelsetjenesten og de ulike kommunene fremfor en «one size fits all»-tilnærming, sa Bryne.

Per Kristian Vareide påpekte at ingen av oss vet hvordan vi skal løse fremtidens utfordringer. Han mener det er på tide å tenke ganske radikalt nytt for å finne mulige løsninger, og er selv åpen for å gjøre dette i egen kommune.

Utfordringer med å beholde eksisterende helsepersonell

Nicolaisen mener utdanningssektoren er for gammeldags, noe som medfører at ferdigutdannet helsepersonell møter en helt annen virkelighet enn det de så for seg. Han tror dette er en av årsakene til at flere ønsker å bytte yrke etter kort tid.

Cathrine Bryne nevnte at det er en opplevelse av at utdanningssektoren er for rigid i forhold til det som er fremtidens reelle behov når det gjelder å lære hele livet. Hun tror dette med livslang læring kommer til å være kjempeviktig for å beholde helsepersonell fremover.

– Jeg skulle ønske at vi så på utdanning som noe som foregår helt til vi går av med pensjon. Når du først har utdannet noen til en profesjon, så bærer du et ansvar for å legge til rette for påfyll av kompetanse, sa Bryne.

Helsetjenesteforskning i et bredere perspektiv

Per Kristian Vareide påpekte at mange av de store helseutfordringene i samfunnet innenfor psykisk helse allerede starter i barnehager og skoler, noe som innebærer at de er skapt helt andre steder enn i helsetjenestene. Han stilte derfor spørsmål om hvordan vi kan gjøre helsetjenesteforskningen oppmerksom på den tverrsektorielle betydningen for helsetjenesten.

Magne Nicolaisen fremhevet at utfordringsbildet også ligger i gapet mellom hva enkelte forventer at det offentlige kan levere av tilbud og tjenester og hva som er realiteten. Hvis dette forventningsgapet blir for stort fører det til større fremvekst av private tilbud, noe som igjen skaper større ulikhet.

– I Helsepersonellkommisjonen er det foreslått at hver ny politikkutforming skal ledsages av en analyse av hva dette innebærer av personellbehov. Det tror jeg er et av de viktigste forslagene i rapporten sett opp mot realiteten, sa Nicolaisen.

Også Vareide ser på en stor privat vekst som en trussel for helse- og omsorgstjenesten, hvor de som har mye penger kan kjøpe seg ut av vanskelige situasjoner.

– Pårørende er trolig den største yrkesgruppen vi har innenfor kommunehelsetjenesten, og som vi undervurderer og ofte glemmer å verdsette, påpekte kommunedirektøren.

Oppfordrer kommuner til å forske mer selv

Vareide understreker at hvis kommunen skal klare å ta funnene fra ny helsetjenesteforskning i bruk, kreves det noen som oversetter budskapet til praksisfeltet. Forskningen i seg selv må også være praksisnær og relevant for å bli implementert i virksomheten.

–Jeg er helt sikker på at norske sykehus ble forbedret av å få inn forskning i formålsparagrafen. Hvis vi mener alvor med at kommunene skal være kunnskaps- og forskningsbaserte, må de også få forskningsansvar, poengterte Vareide avslutningsvis.  

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen