Etter et langt og tett samarbeid kunne Ingvil Hellstrand (UiS) og kurator Hege Tapio holde åpningstalene sine for å markere åpningen av kunstutstillingen CARING FUTURES på Sølvberget Galleri.
Utstillingen er en del av forskningsprosjektet «Caring Futures: Utvikling av omsorgsetikk for teknologimediert omsorg» ved Avdeling for omsorg og etikk ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det er finansiert av Norges forskningsråd (RCN). Prosjektet tar for seg omsorgsetikk i en tid med endring av helse-, omsorgs- og velferdspolitikk, tjenester og praksis.
– Dette har vært en veldig kjekk prosess. Med denne åpningen materialiserer alt arbeidet seg. Det har vært veldig lærerikt for meg å samarbeide med Hege om utstillingen, sier Ingvil Hellstrand, som er førsteamanuensis og forsker i prosjektet.
Forholdet mellom teknologi og omsorg
Hellstrand har vært med å utvikle ideen om å inkludere en kunstutstilling som en del av prosjektet. I dag er hun særlig glad for det, ettersom det er en måte å nå ut til publikum, samfunnet og andre grupper av forskere enn de som jobber i akademia. Utgangspunktet til Caring Futures-prosjektet er at selv om det er mye snakk om etikk i regjeringens handlingsplaner, er det veldig lite detaljer om hva den etikken egentlig handler om.
– Vi vet for lite om hva teknologi i omsorg gjør med våre relasjoner, og vi trenger mer kunnskap og mer omsorgsetisk tenkning rundt det. Vi håper prosjektet setter agendaen, sier Hellstrand videre.
Hvilke hovedlinjer er det i tilbakemeldinger dere fått fra aktører som er berørt av teknologibruk i omsorg?
– Et hovedinntrykk så langt er at de mangler et større søkelys på hva som står på spill i disse relasjonene. Aktørene etterspør mer informasjon og flere rom for å reflektere over hva bruk av teknologi i omsorg gjør med deres egen praksis, svarer UiS-forskeren.
Samfunnsrelevante spørsmål belyst gjennom kunst
Hege Tapio sa i åpningstalen sin at utstillingen er en glimrende anledning til å vise nettopp hvordan en kunstner bruker sin kompetanse og sitt fagfelt til å se på problematikken mellom helse og teknologi ut ifra et kunstnerisk perspektiv. Utenom hennes rolle som kurator for utstillingen er hun både kunstner og stipendiat ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
–Vi lagde i 2021 en «open call» der vi fortrinnsvis så etter kunstnere fra de nordiske landene. Hele 25 kunstnere meldte sin interesse, men kun syv av disse ble valgt. I tillegg inviterte vi en kunstner på eget initiativ, sier Tapio.
Hun mener utstillingen tar opp spørsmål som er samfunnsrelevante og at det er et tema som engasjerer folk. Dette underbygges med at alle har et forhold til det å trenge omsorg og til det å bli gammel og syk.
På en vegg utenfor kunstutstillingen oppfordres de besøkende til å formulere sine tanker, refleksjoner og spørsmål som de sitter igjen med. Disse henges deretter opp på veggen, og skal brukes som data i den videre forskningen.
– Jeg synes det er helt fantastisk at publikum får muligheten til å bidra på denne måten. Slike former for spekulative og kritiske design som jeg lager skal engasjere folk og få dem til å stille spørsmål. Det er ganske sjeldent at en faktisk har dette tilbudet i forbindelse med en kunstutstilling, sier Emilia Tikka, som er en av utstillerne til kunstutstillingen.
Poetisk, filosofisk-spekulativt scenario
Verket hennes «ÆON - TRAJECTORIES OF LONGEVITY AND CRISPR” har elleve fotografier, og er en spekulativ fortelling om et par som i nær fremtid har tatt motsatte beslutninger om å bruke teknologi. Da begge var 30 år gamle bestemte mannen seg for at han ville stoppe aldringsprosessen, mens kvinnen ønsket å fortsette sin naturlige utvikling. Den fotografiske fortellingen finner sted 60 år etter dette. Mannen ser drastisk yngre ut enn kvinnen, men de er samtidig like gamle.
– Jeg ønsker å stille spørsmål om teknologier som er i ferd med å komme, men som ikke er der ennå. Det er fortsatt rom for å diskutere hvorvidt de vil være ønskelige for samfunnet eller ikke, sier Tikka.
Dette er hennes første utstilling i Norge. Til tross for at det ga mersmak møtte hun på en del tollrelaterte utfordringer i forbindelse med å få med seg kunsten sin til Stavanger. To uker før åpningen sendte hun verket til Norge, men etter to uker i Belgia ble det sendt i retur.
– Også i Stavanger ble det holdt igjen i tollen noen dager, men dagen før dagen lyktes vi endelig med å frakte det til Sølvberget, sier kunstneren, som også for tiden er doktorgradskandidat ved Aalto-universitetet, School of Arts, Design and Architecture i Helsinki, Finland.
Oppfordrer medstudenter til å besøke utstillingen
Miriam Sbhatu var en av studentene ved Det helsevitenskapelige fakultet som fant veien til åpningen i Sølvberget Galleri. Hun tar en mastergrad i helsevitenskap, og synes utstillingen er både interessant og innsiktsvekkende. Sbhatu vet at teknologi kan være en stor hjelp på mange områder i helsesektoren, men påpeker samtidig at det kreves kritisk refleksjon før den iverksettes.
Hvorfor vil du oppfordre andre studenter til å dra hit?
– Å se noe visuelt vekker flere følelser og engasjement sammenlignet med å lese en artikkel. Når jeg ser på disse verkene får jeg mer tid til å faktisk sette i gang egne, personlige refleksjoner. Omsorgen blir skapt av våre sanseinntrykk. For at jeg skal bry meg om deg, må jeg føle medmenneskelighet for å gi deg omsorg, svarer hun.
Fornøyd med profileringen
Kristin Kavli Adriansen er avdelingsleder ved Avdeling for omsorg og etikk, og var også til stede under åpningen. Hun synes det er svært positivt at utstillingen bruker byrommet og lar dette komme ut som en form for formidling utenfor universitetet.
– Dette skjæringspunktet mellom velferdsteknologi, grunnlagstenkning, etikk, menneskesyn og alle de problemstillingene som reiser seg i kjølvannet er veldig spennende å løfte frem visuelt, sier Adriansen.
Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen
Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Feiret fullført helsevitenskapelig mastergrad
Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...
Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...
Sykepleierstudenten Andreas drømmer om å bli redningsmann
Andreas Torjussen Osgjelten går tredje året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han har drømt om å j...
Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?
En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...
Menn i sykepleien: - Det er ikke bare én fasit på hva god omsorg er
– Som menn kan vi ofte bidra på en annen, men like god måte i en krevende livssituasjon eller omsorgssituasjon, sier syk...
Årsrapport for SHARE 2023
I 2023 gikk Oslo Universitetssykehus inn som partner i SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forske...
Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus
En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...
Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern
Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...
Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring
Over 200 personer deltok på et arrangement arrangert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der tematikken var hvo...
Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?
En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...
De skal bli sykepleiere. Hva tenker de om utdanningen og yrket?
Sykepleierstudentene Brage, Ida og Eirik forteller om en sosial og hektisk studiehverdag og ønsket om et meningsfylt yrk...
Veien videre for helsesektoren: innovasjon, samarbeid og brukerinvolvering
HelseCampus Stavanger-dagen 24. januar omhandlet hvordan vi møter fremtidens utfordringer i helsesektoren og hva som ska...
Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?
Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sen...
Signerte samarbeidsavtale med NORCE
Det helsevitenskapelige fakultet, UiS og Norwegian Research Centre (NORCE) har inngått en samarbeidsavtale tilknyttet et...
Nakne tal - ein podkast om statistikk
PODKAST: – Det å bruka feil oppsummeringstal for å beskriva eit datasett er veldig, veldig nært det å lyga, seier statis...
Magnus studerer paramedisin
Det er en veldig givende utdanning, i et fagfelt som er i stadig utvikling. Her får man muligheten til å utvikle seg mye...
Satt søkelys på helsenæringsinnovasjon
I den første sesjonen under prekonferansen til Helsetjenesteforskningskonferansen i HelseCampus Stavanger diskuterte rep...
Anbefaler å søke master i rus- og psykisk helsearbeid
Hedda Aurora valgte dette studieprogrammet for å bedre forstå hvordan man kan støtte enkeltpersoner innen rus- og psykis...
Hvordan opplever ungdom med flyktningbakgrunn helsetilbudet i kommunen?
Forskere ved Universitetet i Stavanger skal undersøke hvordan unge med flyktningbakgrunn fra Afrika opplever møtet med k...