Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret er 30 år

– Norge er heldige som har så solide fagmiljø som bidrar med det siste og det beste for å fronte lesing og læringsmiljø, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) da hun åpnet Lesesenteret og Læringsmiljøsenterets 30-årsjubileum i dag.

Publisert Sist oppdatert

Kunnskaps- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø åpnet fagseminaret. 

Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret markerer jubileet med fagkonferansen «Bedre sammen! Partnerskap og innovasjon i barnehage- og skoleforskning». Iselin Nybø ga ros til de to sentrene for å stadig fornye seg, være i utvikling og være relevante. 

Iselin Nybø

– På UiS legges mye av grunnlaget for norske ungers læring og mestring. Kunnskap legger grunnlag for fremtiden, og all politikk starter med kunnskap. Der er institusjoner som Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret viktige, sa Nybø i sin innledning til de rundt 200 deltakerne fra utdannings-Norge under seminaret. 

– Det kommer ikke som noen overraskelse at jeg synes utdanning er noe av det viktigste for denne regjeringen. Det er i alles interesse at vi ruster våre barn med kunnskap, slik at de en dag kan bære velferdstaten videre. Til dette trenger vi gode partnere.

– Vi må våge å forholde oss til ny og provoserende utdanningsforskning

Også rektor Klaus Mohn ved UiS la vekt på viktigheten av samarbeid og partnerskap i sin tale.

– "Bedre sammen" er tittelen på dette seminaret, og det høres ut som noe jeg kunne skrevet. Det er i tråd med UiS sin visjon om å utforske det ukjente og utfordre det velkjente. Jeg vil oppfordre alle til å lytte med åpent sinn og ta innover seg det ukjente. Det er bare sånn vi kan utvikle oss. Fremtiden tilhører de unge, og vi skylder dem å ta dem på alvor.

Norsk utdanningsforskning har godt rykte i utlandet, men tradisjon er ikke nok, påpekte Mohn.

– Vi må våge å forholde oss til ny og kanskje provoserende forskning både for barnehagen og skolen. Ulike metoder må tas imot med nysgjerrighet, og studentene våre må få tilgang til det store og rike omfanget som finnes av vår kunnskap, gjennom våre utdanningstilbud. 

Les også: – Partnerskap er nøkkelen til sentrenes suksess

Fra sped start til nasjonale oppdrag

I 30 år har de to sentrene ved UiS deltatt med forskning og kunnskap inn i og sammen med praksisfeltet i norsk utdanning, og de fleste som jobber innenfor barnehage- eller skolefeltet kjenner til dem. Fagpersoner og forskere har i en årrekke hatt tett kontakt med praksisfeltet i forsknings- og utviklingsprosjekter, og satsinger som Læringsmiljøprosjektet og Språkløyper har nådd inn i mange klasserom og barnehager.

I løpet av årene har de to UiS-sentrene vokst i omfang. Det hele startet med ildsjeler innenfor henholdsvis mobbing og dysleksi ved Stavanger lærerhøgskole på slutten av 80-tallet. Doktorgrader ble opprettet, fagmiljøene vokste, forskningsmiljøene ble større. Kompetansen ble lagt merke til nasjonalt. På 2000-tallet fikk begge sentrene nasjonale oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og de var sentrale da UiS fikk universitetsstatus i 2004.

Store fagmiljø

Lesesenteret var sentralt dra lesing ble innført som en grunnleggende ferdighet i alle fag i 2006. De siste PIRLS-undersøkelsene har vist en jevn fremgang i norske elevers leseferdigheter. Kunnskap om psykisk helse, livsmestring og medborgerskap er viktige felt i Fagfornyelsen. Fra å ha dysleksi og mobbing som hovedområder i oppstarten, har virksomhetene utvidet seg til å gjelde flere områder innenfor læringsmiljø og språk og lesing – samtidig som de to opprinnelige feltene fortsatt er ivaretatt av solide forskningsmiljøer.

– Vi er stolte av fagmiljøet og medarbeiderne våre. I løpet av disse årene har vi bygget opp en organisasjon med høy kompetanse på mange felt knytta til lesing og leseopplæring, sier senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

– Det er inspirerende å vite at vi gjør en forskjell for både skoler og enkeltpersoner, sier senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret.

– Partnerskap med praksis er avgjørende

I tillegg til å være aktive med fagformidling og kompetanseutvikling i praksisfeltet, står Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret for en rekke store forskningsprosjekter, i samarbeid med barnehager og skoler over hele landet. Partnerskap med praksis er sentralt for både Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret.

– Vi er helt avhengige av å arbeide sammen med de som er ute i skolene og barnehagene for at forskningen vår skal være relevant, føre til endringer og bidra til mer forskningsbasert kunnskap. Jeg tror vi lærer av hverandre. For oss er ikke et forskningsprosjekt helt i mål før kunnskapen kommer praksisfeltet til gode, sier Lundetræ.

– Den tette kontakten vi har med praksis er fantastisk. Og ikke minst er det givende å være en del av Universitetet i Stavanger. Det er et universitet som vil opp og frem – og det vil vi også, sier Nordaker.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret
Foto: Elisabeth Rongved og Kristin Sunde

Senterledere

Senterleder
51833260
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Senterleder
51834023
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Aktuelt fra Lesesenteret

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Kan du åpne opp for mer dialog i undervisningen?

«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i nor...

Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...

Dei gode skriveverktøya for elevane finns, men blir for lite brukt

Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk sk...

Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?

Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga ...

PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!

Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå treng...

– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjon...

Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp

Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartlegg...

Elevane lot seg engasjera av Jon Fosse sin vanskelege roman

Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse ...

Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn

Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan ma...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Leik og lesing som satsing i barnehagen

Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...

Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper

Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...

Lærere forteller om hvordan eksamen påvirker norskundervisningen

Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til...

Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk

Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Aktuelt fra Læringsmiljøsenteret

– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS

Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...

– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!

Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.

Nå kan du registrere ditt bidrag til WABF 2025

Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Da ...

Vil du bli vår sjef?

Vi har for tiden ledig stilling som senterleder ved Læringsmiljøsenteret.

Venter storinnrykk fra hele verden neste år

11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...