Nå har påmeldingen åpnet til World Anti-Bullying Forum (WABF), som skal foregå i Stavanger 11.-13. juni 2025. – Med verdens fremste forskere innen mobbefeltet på programmet, samt økt fokus på praksisfeltet, så forventer vi stor interesse rundt WABF 2025, sier prosjektleder Hildegunn Fandrem.
Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved UiS sin årsfest og 20-årsjubileumsmarkeringen 29. oktober.
Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
Trass i initiativ frå politikarar gjennom fire ti-år i form av tallause nasjonale, regionale og lokale satsingar for å støtte læraren sitt leiarskap i klasserommet, har vi ikkje lykkast godt nok.
En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.
Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.
Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Da haster det! 11. november stenger «call for abstracts» til WABF 2025.
I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.
Vi har for tiden ledig stilling som senterleder ved Læringsmiljøsenteret.
Læringsmiljøsenteret er nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking. Her finn du ei oversikt over senterleiinga, alle tilsette og fagområda våre. Trykk på "sideinnhold" for å finna ein einskild tilsett.
Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.
Evaluering av Være Sammen i Ringeriksbarnehagene. Rapporten er ført i pennen av Ida Holth Mathiesen.
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få barn til å få mer interesse for lesing, ifølge forskere.
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Målet er å kunne gi klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen.
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing enn andre elever på grunn av bakgrunnen deres. – Det finnes knapt forskning på samiske elever og digital mobbing, sier stipendiat Luisa Morello.
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om mobbing.
Ekspertlister, mediekontaktar, nyhende, aktuell forsking og anna nyttig informasjon for presse og publikum.
Da søkertallene for årets studieopptak ble offentliggjort, var det klart at det fortsatt er langt flere søkere til skolefritidsbacheloren enn det er studieplasser til.
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det forskes på i det nye prosjektet «Barns trivsel i barnehagen.
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit Nedreberg, en av Norges første SFO-studenter.
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Ta en bachelor eller videreutdanning ved Universitetet i Stavanger i regi av Læringsmiljøsenteret.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Ekspertgruppe, som fikk i oppdrag å vurdere hvilke endringer som bør gjøres i utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller.
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil vi nok aldri helt bli kvitt mobbing og andre krenkelser. Likevel, det er heldigvis mye som kan gjøres for å forebygge, håndtere og stoppe mobbing for å få ned tallene, sier Dziuginta Baraldsnes.
En ny utgave av ressursboken til undervisningsopplegget ROBUST kommer i løpet av første halvår 2024.
I løpet av våren 2024 gjennomfører vi kompetanseheving for kontrollgruppen i forskningsprosjektet Resilient.
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre og elever i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer.
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem resten av livet.
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå skal verdens fremste forskere, barnehagelærere, lærere, barnehage- og skoleledere og politikere samles for å finne ut hvordan vi bedre kan jobbe mot mobbing når verdens største antimobbekonferanse, World Anti-Bullying Forum, kommer til Stavanger i 2025.
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøsenteret ved UiS tildelt SR-Banks innovasjonspris for 2022.
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing av digitale bøker og bruk av apper. Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er tildelt Lyses forskningspris for 2022.
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre opplever egen situasjon i barnehage og skole.
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.
Artiklar frå projektet. Bruk DOI-lenka for å lese abstraktet.
I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når slike fortellinger rulles opp?
Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til kunstens verden. – Denne boka vil forhåpentligvis kunne by på en annerledes leseopplevelse for både små og store, sier hun.
Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dette studiet vil ha mye å si for kvaliteten på SFO-ene her til lands, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.
Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningssektoren.
Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og inviterer til sniktitt på hva som kommer.
Mens vi utforsker fremtidens læringslandskap, la oss ikke glemme verdien av å berøre, lukte, smake og lytte.
Det å få være en del av fellesskapet og oppleve barnehagen, skolen og SFO som et trygt og godt sted er avgjørende for barn og unges trivsel.
Læringsmiljøsenteret samarbeider med kommuner gjennom statlige ordninger for kompetanseutvikling. Det finnes tre forskjellige ordninger: KO-løftet, Rekomp og Dekomp.
Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen? Nytt forskningsprosjekt har fått 10 millioner kroner til å se nærmere på disse spørsmålene.
Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som er mye mer interessante.
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og
barnehager får lese bøker som handler om å vokse opp med likekjønnede foreldre.
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher».
– Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS.
– Dette syner at UiS har treft blink med det nye studietilbodet, seier UiS-rektor Klaus Mohn.
15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles trygt og godt for alle?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for deg.
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Kompetanseløftet kan være med å endre det.
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspedagogikk før 15. april.
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinnene i norsk næringsliv.
Det er ingen som vil vere i samanlikningsgruppa i eit forskingsprosjekt. – Men vi klarar oss ikkje utan denne viktige gruppa, seier Sigrun Ertesvåg.
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker de om lesestunden?
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPATE forsøke å finne svar på.
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.
PARTICIPATE omhandler digital mobbing i relasjon til foreldre. Prosjektet består av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram, som omfatter nettverksbygging og utveksling av informasjon og kompetanse om digital mobbing i hele Europa.
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasjon til foreldre. Prosjektet vil bestå av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram i verdensklasse. Programmet omfatter nettverksbygging samt utveksling av informasjon og kompetanse når det gjelder digital mobbing i hele Europa.
På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmiljø.
På denne siden finner du informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 6 (2022 - 2024).
På denne siden finner du informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 8 (2024 - 2026).
På denne siden finner du informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 7 (2023 - 2025).
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare, seier forskar.
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn var invitert med som «forskningsassistenter».
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står utenfor, men også for dem som er inne i ei russegruppe.
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene skal bli enda bedre, og at undervisningen blir mer engasjerende.
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk med kvalitet i barnehagen.
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læringsverdi. Nå skal en ny løsning gjøre det mulig å skape digitale læremidler som faktisk fremmer barn og unges læring og utvikling.
UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret behov i samfunnet, sier UiS-rektor Klaus Mohn.
Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste for lærerne og coachene, der de svarer på spørsmål om hvordan tiltaket forløper, sier Maren Stahl Lerang.
Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I tillegg er elevene opptatt av å bli anerkjent av rådgiveren, viser ny studie.
Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort å få være med i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, sier Hilde Meringdal.
Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at den nå skal holdes åpen ut året.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som oppsummerer pilotprosjektet i Bokstart. Målet med prosjektet var å oppmuntre foreldre til å lese for barnet sitt, snakke om bøker og gradvis utvikle et godt og livslangt forhold til lesing og litteratur hos barn, slik at de utvikler gode leseferdigheter.
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele den norske barnehagesektoren, uttalte prosjektleder Ingunn Størksen under Arendalsuka.
Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en klar felles definisjon eller oppfatning på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, sier Hildegunn Fandrem.
– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små griser" på Vitenfabrikken, der det er lukten som står i fokus.
Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Storbritannia, Canada og USA.
Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Covid- relaterte utsettelser og reiserestriksjoner for våre internasjonale prosjekt deltakere. Endelig klarte vi å samles – med god helse, i solskinn og delte ideer og videreutviklet våre tanker.
– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På Arendalsuka skal vi fortelle hvorfor det har vært så viktig for oss og samtidig diskutere hva som kan være utfordringene, sier prosjektleder Ingunn Størksen.
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 skular i Rogaland og Møre og Romsdal delta i prosjektet. – Det er godt å vere i gong, seier prosjektleiinga.
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er lansert i to versjoner, som kan brukes i ulike situasjoner.
Hvordan oppleves det å bli filmet i klasserommet? Og er det skummelt å få kommentarer på egen undervisning? Rektor og lærere ved Bryne videregående skole deler sine tanker og erfaringer om individuell coaching og klasseromsobservasjon. Er du usikker på hva det vil innebære å delta i INTERACT, eller bare interessert i å høre hvordan andre har opplevd det? Her kan du få svar!
På denne siden har vi samlet filmer om trygt og godt barnehagemiljø og refleksjonoppgaver til filmene. Filmene og oppgavene er knyttet til boka 'Trygt og godt i barnehagen: barns rett til et godt psykososialt miljø'. Materialet kan brukes som et tilskudd til boka eller uavhengig av den.
Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på læringsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.
Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe kreves et godt samarbeid mellom alle involverte aktører og at alle spiller på samme lag.
Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.
Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig utvikling og veiledning i sitt eget klasserom. – Nå vil vi gi lærere mulighet til å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen lærer-elev-interaksjoner, sier leder for forskningsprosjektet INTERACT.
Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene fått tilgang til en kompetansepakke for å jobbe med dette temaet. Innholdet er kvalitetssikret og helt gratis å bruke.
Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele med dere.
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader og søke hjelp dersom større uhell skulle oppstå.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene indikerer at kompetanseutviklingstilbudet innen lederskap i klasserommet må videreutvikles og differensieres.
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.
INTERACT-intervensjonen er eit tiltak retta mot lærarar i vidaregåande opplæring som ynskjer å vidareutvikle eigen undervisningspraksis. Tiltaket fokuserer på lærar-elev-interaksjonar i undervisninga og korleis ein kan auke elevengasjementet i læringsaktivitetane for igjen å bidra til deira sosiale og faglege læring.
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campbell ved Læringsmiljøsenteret er overrasket over funnene sine.
Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara Øverlands foredrag om dette temaet.
Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of Education and Training), som ble publisert like før helgen.
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i disse komplekse prosessene.
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne velge blant 400 godt kvalifiserte søkere fra hele verden. Kucirkova var et av de 39 nye medlemmene for perioden 2022-2027.
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet melder om tøff konkurranse for å bli tatt opp. Kucirkova utmerket seg blant de 60 søkerne, og er et av de elleve nye medlemmene for perioden 2021-2025.
Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European Association of Developmental Psychology (EADP).
Skolefritidsordningen (SFO/AKS) er en viktig del av norsk skole, og i år kom den aller første, nasjonale rammeplanen for SFO. Her finner du oppdaterte, forskingsbaserte ressurser om SFO.
Utdanningssystemet baserer seg stor grad på audiovisuelt (lyd og bilde) innhold. Duft gir unik informasjon om miljøet, skaper nysgjerrighet, engasjement og aktiverer minner.
Dette prosjektet utforsker hvordan duftinntrykk påvirker barns digitale lesing.
Hvordan kan skolefaglig motivasjon stimuleres gjennom å fremme et mestringsorientert læringsmiljø?
Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger har ansvar for den digitale EADP-konferansen med nesten 200 forskere fra 34 land.
Forskere og barnehageansatte som deltar i SELMA samarbeider for å utvikle en pedagogisk praksis for å fremme sosial og emosjonell utvikling og livsmestring i barnehagen. De fem kjerneområdene i SELMA er hentet fra Rammeplan for barnehagen: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse.
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omfattende vurdering av testens statistiske egenskaper viste positive resultater, og en online-versjon er nå ute til fri bruk for forskere.
Under arrangementet «Kva no, SFO?» under Arendalsuka kom det inn spørsmål frå tilhøyrarar i salen og frå dei som fulgde arrangementet via live-stream. Her finn du noko av det folk lurer på rundt SFO og ny rammeplan, og du kan sjå kva panelet svarte.
Relasjoner, lek og læring på SFO handler om sammenhengene mellom relasjonskvaliteten og leke- og læringsmiljøet på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.