Finn innhold
Vis 378 treff
Nå har påmeldingen åpnet til World Anti-Bullying Forum (WABF), som skal foregå i Stavanger 11.-13. juni 2025. – Med verdens fremste forskere innen mobbefeltet på programmet, samt økt fokus på praksisfeltet, så forventer vi stor interesse rundt WABF 2025, sier prosjektleder Hildegunn Fandrem.
Nyhet
Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved UiS sin årsfest og 20-årsjubileumsmarkeringen 29. oktober.
Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
Nyhet
Trass i initiativ frå politikarar gjennom fire ti-år i form av tallause nasjonale, regionale og lokale satsingar for å støtte læraren sitt leiarskap i klasserommet, har vi ikkje lykkast godt nok.
En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.
Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.
Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.
Nyhet
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Nyhet
Ønsker du å presentere, delta i en workshop, symposium eller med en poster på verdens største konferanse om mobbing? Da haster det! 11. november stenger «call for abstracts» til WABF 2025.
I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.
Læringsmiljøsenteret er nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking. Her finn du ei oversikt over senterleiinga, alle tilsette og fagområda våre. Trykk på "sideinnhold" for å finna ein einskild tilsett.
Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.
Evaluering av Være Sammen i Ringeriksbarnehagene. Rapporten er ført i pennen av Ida Holth Mathiesen.
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få barn til å få mer interesse for lesing, ifølge forskere.
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Målet er å kunne gi klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen.
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing enn andre elever på grunn av bakgrunnen deres. – Det finnes knapt forskning på samiske elever og digital mobbing, sier stipendiat Luisa Morello.
Nyhet
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om mobbing.
Ekspertlister, mediekontaktar, nyhende, aktuell forsking og anna nyttig informasjon for presse og publikum.
Nyhet
Da søkertallene for årets studieopptak ble offentliggjort, var det klart at det fortsatt er langt flere søkere til skolefritidsbacheloren enn det er studieplasser til.
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det forskes på i det nye prosjektet «Barns trivsel i barnehagen.
Nyhet
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit Nedreberg, en av Norges første SFO-studenter.
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Ta en bachelor eller videreutdanning ved Universitetet i Stavanger i regi av Læringsmiljøsenteret.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.
Nyhet
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
Nyhet
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Ekspertgruppe, som fikk i oppdrag å vurdere hvilke endringer som bør gjøres i utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller.
Nyhet
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil vi nok aldri helt bli kvitt mobbing og andre krenkelser. Likevel, det er heldigvis mye som kan gjøres for å forebygge, håndtere og stoppe mobbing for å få ned tallene, sier Dziuginta Baraldsnes.
En ny utgave av ressursboken til undervisningsopplegget ROBUST kommer i løpet av første halvår 2024.
I løpet av våren 2024 gjennomfører vi kompetanseheving for kontrollgruppen i forskningsprosjektet Resilient.
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.
Nyhet
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Nyhet
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre og elever i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer.
Nyhet
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem resten av livet.
Nyhet
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå skal verdens fremste forskere, barnehagelærere, lærere, barnehage- og skoleledere og politikere samles for å finne ut hvordan vi bedre kan jobbe mot mobbing når verdens største antimobbekonferanse, World Anti-Bullying Forum, kommer til Stavanger i 2025.
Nyhet
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøsenteret ved UiS tildelt SR-Banks innovasjonspris for 2022.
Nyhet
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing av digitale bøker og bruk av apper. Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er tildelt Lyses forskningspris for 2022.
Nyhet
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Nyhet
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Nyhet
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre opplever egen situasjon i barnehage og skole.
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.
Nyhet
I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når slike fortellinger rulles opp?
Nyhet
Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til kunstens verden. – Denne boka vil forhåpentligvis kunne by på en annerledes leseopplevelse for både små og store, sier hun.
Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dette studiet vil ha mye å si for kvaliteten på SFO-ene her til lands, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.
Nyhet
Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningssektoren.
Nyhet
Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Nyhet
Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og inviterer til sniktitt på hva som kommer.
Nyhet
Mens vi utforsker fremtidens læringslandskap, la oss ikke glemme verdien av å berøre, lukte, smake og lytte.
Det å få være en del av fellesskapet og oppleve barnehagen, skolen og SFO som et trygt og godt sted er avgjørende for barn og unges trivsel.
Læringsmiljøsenteret samarbeider med kommuner gjennom statlige ordninger for kompetanseutvikling. Det finnes tre forskjellige ordninger: KO-løftet, Rekomp og Dekomp.
Nyhet
Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen? Nytt forskningsprosjekt har fått 10 millioner kroner til å se nærmere på disse spørsmålene.
Nyhet
Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som er mye mer interessante.
Nyhet
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og
barnehager får lese bøker som handler om å vokse opp med likekjønnede foreldre.
Nyhet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher».
– Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
Nyhet
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS.
– Dette syner at UiS har treft blink med det nye studietilbodet, seier UiS-rektor Klaus Mohn.
Nyhet
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles trygt og godt for alle?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for deg.
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
Nyhet
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Kompetanseløftet kan være med å endre det.
Nyhet
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspedagogikk før 15. april.
Nyhet
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinnene i norsk næringsliv.
Nyhet
Det er ingen som vil vere i samanlikningsgruppa i eit forskingsprosjekt. – Men vi klarar oss ikkje utan denne viktige gruppa, seier Sigrun Ertesvåg.
Nyhet
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker de om lesestunden?
Nyhet
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPATE forsøke å finne svar på.
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.
PARTICIPATE omhandler digital mobbing i relasjon til foreldre. Prosjektet består av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram, som omfatter nettverksbygging og utveksling av informasjon og kompetanse om digital mobbing i hele Europa.
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasjon til foreldre. Prosjektet vil bestå av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram i verdensklasse. Programmet omfatter nettverksbygging samt utveksling av informasjon og kompetanse når det gjelder digital mobbing i hele Europa.
På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmiljø.
På denne siden finner du informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 6 (2022 - 2024).
På denne siden finner du informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 8 (2024 - 2026).
På denne siden finner du informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 7 (2023 - 2025).
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare, seier forskar.
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.
Nyhet
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn var invitert med som «forskningsassistenter».
Nyhet
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står utenfor, men også for dem som er inne i ei russegruppe.
Nyhet
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene skal bli enda bedre, og at undervisningen blir mer engasjerende.
Nyhet
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk med kvalitet i barnehagen.
Nyhet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læringsverdi. Nå skal en ny løsning gjøre det mulig å skape digitale læremidler som faktisk fremmer barn og unges læring og utvikling.
Nyhet
UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret behov i samfunnet, sier UiS-rektor Klaus Mohn.
Nyhet
Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste for lærerne og coachene, der de svarer på spørsmål om hvordan tiltaket forløper, sier Maren Stahl Lerang.
Nyhet
Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I tillegg er elevene opptatt av å bli anerkjent av rådgiveren, viser ny studie.
Nyhet
Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort å få være med i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, sier Hilde Meringdal.
Nyhet
Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at den nå skal holdes åpen ut året.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som oppsummerer pilotprosjektet i Bokstart. Målet med prosjektet var å oppmuntre foreldre til å lese for barnet sitt, snakke om bøker og gradvis utvikle et godt og livslangt forhold til lesing og litteratur hos barn, slik at de utvikler gode leseferdigheter.
Nyhet
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
Nyhet
– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele den norske barnehagesektoren, uttalte prosjektleder Ingunn Størksen under Arendalsuka.
Nyhet
Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en klar felles definisjon eller oppfatning på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, sier Hildegunn Fandrem.
Nyhet
– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små griser" på Vitenfabrikken, der det er lukten som står i fokus.
Nyhet
Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Storbritannia, Canada og USA.
Nyhet
Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Covid- relaterte utsettelser og reiserestriksjoner for våre internasjonale prosjekt deltakere. Endelig klarte vi å samles – med god helse, i solskinn og delte ideer og videreutviklet våre tanker.
Nyhet
– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På Arendalsuka skal vi fortelle hvorfor det har vært så viktig for oss og samtidig diskutere hva som kan være utfordringene, sier prosjektleder Ingunn Størksen.
Nyhet
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 skular i Rogaland og Møre og Romsdal delta i prosjektet. – Det er godt å vere i gong, seier prosjektleiinga.
Nyhet
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Nyhet
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er lansert i to versjoner, som kan brukes i ulike situasjoner.
Hvordan oppleves det å bli filmet i klasserommet? Og er det skummelt å få kommentarer på egen undervisning? Rektor og lærere ved Bryne videregående skole deler sine tanker og erfaringer om individuell coaching og klasseromsobservasjon. Er du usikker på hva det vil innebære å delta i INTERACT, eller bare interessert i å høre hvordan andre har opplevd det? Her kan du få svar!
På denne siden har vi samlet filmer om trygt og godt barnehagemiljø og refleksjonoppgaver til filmene. Filmene og oppgavene er knyttet til boka 'Trygt og godt i barnehagen: barns rett til et godt psykososialt miljø'. Materialet kan brukes som et tilskudd til boka eller uavhengig av den.
Nyhet
Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på læringsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.
Nyhet
Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe kreves et godt samarbeid mellom alle involverte aktører og at alle spiller på samme lag.
Nyhet
Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.
Nyhet
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.
Nyhet
Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig utvikling og veiledning i sitt eget klasserom. – Nå vil vi gi lærere mulighet til å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen lærer-elev-interaksjoner, sier leder for forskningsprosjektet INTERACT.
Nyhet
Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene fått tilgang til en kompetansepakke for å jobbe med dette temaet. Innholdet er kvalitetssikret og helt gratis å bruke.
Nyhet
Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele med dere.
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader og søke hjelp dersom større uhell skulle oppstå.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene indikerer at kompetanseutviklingstilbudet innen lederskap i klasserommet må videreutvikles og differensieres.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.
INTERACT-intervensjonen er eit tiltak retta mot lærarar i vidaregåande opplæring som ynskjer å vidareutvikle eigen undervisningspraksis. Tiltaket fokuserer på lærar-elev-interaksjonar i undervisninga og korleis ein kan auke elevengasjementet i læringsaktivitetane for igjen å bidra til deira sosiale og faglege læring.
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campbell ved Læringsmiljøsenteret er overrasket over funnene sine.
Nyhet
Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara Øverlands foredrag om dette temaet.
Nyhet
Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of Education and Training), som ble publisert like før helgen.
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i disse komplekse prosessene.
Nyhet
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne velge blant 400 godt kvalifiserte søkere fra hele verden. Kucirkova var et av de 39 nye medlemmene for perioden 2022-2027.
Nyhet
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet melder om tøff konkurranse for å bli tatt opp. Kucirkova utmerket seg blant de 60 søkerne, og er et av de elleve nye medlemmene for perioden 2021-2025.
Nyhet
Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European Association of Developmental Psychology (EADP).
Skolefritidsordningen (SFO/AKS) er en viktig del av norsk skole, og i år kom den aller første, nasjonale rammeplanen for SFO. Her finner du oppdaterte, forskingsbaserte ressurser om SFO.
Utdanningssystemet baserer seg stor grad på audiovisuelt (lyd og bilde) innhold. Duft gir unik informasjon om miljøet, skaper nysgjerrighet, engasjement og aktiverer minner.
Dette prosjektet utforsker hvordan duftinntrykk påvirker barns digitale lesing.
Hvordan kan skolefaglig motivasjon stimuleres gjennom å fremme et mestringsorientert læringsmiljø?
Nyhet
Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger har ansvar for den digitale EADP-konferansen med nesten 200 forskere fra 34 land.
Forskere og barnehageansatte som deltar i SELMA samarbeider for å utvikle en pedagogisk praksis for å fremme sosial og emosjonell utvikling og livsmestring i barnehagen. De fem kjerneområdene i SELMA er hentet fra Rammeplan for barnehagen: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse.
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omfattende vurdering av testens statistiske egenskaper viste positive resultater, og en online-versjon er nå ute til fri bruk for forskere.
Under arrangementet «Kva no, SFO?» under Arendalsuka kom det inn spørsmål frå tilhøyrarar i salen og frå dei som fulgde arrangementet via live-stream. Her finn du noko av det folk lurer på rundt SFO og ny rammeplan, og du kan sjå kva panelet svarte.
Relasjoner, lek og læring på SFO handler om sammenhengene mellom relasjonskvaliteten og leke- og læringsmiljøet på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Fysisk miljø på SFO handler om hvordan utformingen av det fysiske miljøet skaper betingelser for lek, og hvordan man kan arbeide med å bruke det fysiske miljøet aktivt for å støtte og tilrettelegge for barns lek og læring på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Trygt og godt på SFO handler om hvordan de ansatte på SFO kan bidra til å sikre barn et trygt og godt oppvekstmiljø i nært samarbeid med andre sentrale aktører. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Helhet og sammenheng på SFO handler om hvordan de ansatte på SFO kan utvikle et tilbud med høy kvalitet. Ny nasjonal rammeplanen for SFO gir føringer.
Hvordan kan pedagogiske organisasjoner orientere seg i, organisere og drive komplekse endringsprosesser med kvalitet? Det er det store spørsmålet denne boken belyser fra ulike sider.
Veien tilbake til et trygt skolemiljø innebærer oppfølging og rehabilitering.
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på dette spørsmålet.
Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriver hvordan skolen kan bidra til å utvikle disse kompetansene.
Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formidle. Her er en oversikt over de nyeste forskningsartiklene våre.
Nyhet
Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette var på høy tid, mens andre synes at en nasjonal rammeplan er unødvendig styring av noe som allerede fungerer godt på lokalt nivå.
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like godt for foreldre, som for ansatte i barnehage og skole.
Boken er skrevet med utgangspunkt i kapittel VIII i barnehageloven, og forfatterne presenterer og utdyper ulike sider ved dette nye kapittelet i loven.
Nyhet
Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne T. Martinsen og hennes kolleger ved Læringsmiljøsenteret aktuell med bok om den nye loven, og hva den betyr i praksis for ansatte i barnehagen.
Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
Nyhet
Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle driften og profesjonalisere «Spekter digital», og dette partnerskapet har vært viktig for å få det til, sier senterleder Dag Jostein Nordaker.
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utestengning, mobbing, vold og trakassering.
Her finner du stoff om omsorg, lek, læring, relasjoner mm. Det meste er knyttet til barn i barnehagealder.
Her finner du ressurser om organisasjonsutvikling i barnehage og skole.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre om Barnehagens innsatsteam mot mobbing. Last den ned gratis.
Her finner du ressurser om mangfold og inkludering i barnehage og skole.
Nyhet
1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være. Ved innføringen av det nye kapittel VIII, flyttes oppmerksomheten fra mobbing og krenkelser, slik det er omtalt i rammeplanen, til å omfatte barnets helhetsopplevelse av trygghet og trivsel.
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.
Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillingsnummer: 4810.
Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.
Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten på interaksjoner i klasserommet. Målet er å øke elevenes engasjement og læring.
Nyhet
En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.
Nyhet
Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som aldri får fred, sier forsker.
Hvilke faktorer som må være på plass for å sikre en høy implementeringskvalitet i barnehagen?
Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende undervisning og hvordan få det til?
Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.
Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som kjennetegner kvalitet og hva foreldre kan se etter.
Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere skolehverdagen på en best mulig måte? Her finner du tekster med tilhørende øvelser som være til hjelp i arbeidet.
Nyhet
Hva er det greit å spørre elevene om, og hvilke metoder skal skolene bruke i arbeidet med å avdekke mobbing? Det er to spørsmål som har vært reist i media den siste uken - og som Læringsmiljøsenteret er svært opptatt av at skal løftes og diskuteres.
Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bedre læringsmiljø i klassen.
Hva skjer om man fjerner karakter i orden og atferd i videregående skole? Det ble testet ut i seks skoler i Rogaland. I rapporten kan du lese om erfaringene.
Skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv. Hvordan kan de legge best mulig til rette på forhånd og etter at barnet eller ungdommen er på plass?
Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Boka presenterer forskning og praksisnær kunnskap om hvordan man kan arbeide med saker som oppleves vanskelige.
Barnehagens utvikling er nært knyttet til barnehagelæreres kompetanse. Boka "Barnehagelæreres profesjonslæring" ser nærmere på utfordringene og mulighetsrommene i barnehagelæreres profesjonslæring.
Ledelse av endringsarbeid i barnehagen er ei bok for alle som ynskjer å arbeide forskingsbasert i barnehage; forskarar, studentar på masternivå og i vidareutdanning.
Sammenfattende norsk litteratur om implementering har vært en mangelvare. Boka «Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis» gir en forskningsbasert oversikt over temaet. Dosent Pål Roland og førsteamanuensis Elsa Westergård har vært redaktører.
Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en negativ atferd. De vanligste kollektive vanskene er mobbing og disiplinvansker.
Redaktørene bak boka "Psykisk helse i skolen" er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe og førsteamanuensis Klara Øverland. Dette er første gang det gis ut en forskningsbasert bok om temaet i Skandinavia.
Kan lek med matematikk hjelpe 5-åringer til å bli bedre på kritisk tenkning? Og hvordan kan barnehagepersonalet støtte barna i leken? Dette er blant spørsmålene som Enrico Pollarolo skal undersøke i sitt doktorgradsarbeid.
– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, sier Ane B. Ellestad fra Bærum kommune, én av 17 deltagere da Læringsmiljøsenteret arrangerte sitt første CLASS-UE-kurs.
– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» når det kommer til kvaliteten på barnehagene, sier Cecilie Evertsen-Stanghelle som skal undersøke vurderingsverktøy som kan fremme kvalitet i barnehagen.
Videreutdanning for deg som ønsker å bli bedre til å håndtere mobbeproblematikk i praksis.
Videreutdanning for ledere i barnehage og skole som ønsker økt kunnskap og ferdigheter for å fremme trygge og gode læringsmiljø.
Gjennom CLASS får kursdeltakeren forskningsbasert innsikt i hvordan voksne i barnehagen og skolen kan samhandle enda bedre med barnehagebarn og elever slik at de opplever trygghet, livsmestring og støtte til utvikling og læring i sin hverdag.
Videreutdanningen er forbeholdt ledere i AKS i Oslo, og den vil finne sted i perioden 2023-2025. Studiet bygger på rammeplan for AKS.
Nyhet
I den nye TV-satsingen «Læring for livet» skal utdanningsforskere ved UiS nå ut til enda flere med viktig kunnskap.
Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns lesing, og hva mener forskere er god bruk av personlige bøker?
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret er tildelt Jacob Foundation Fellowship for perioden 2021-2023. Ho vert med dette første «fellow» frå eit norsk universitet.
Ved ledig kapasitet kan Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving i å etablere og kvalifisere innsatsteam mot mobbing. Målet er at mobbesaker avsluttes tidlig og ikke får utvikle seg på grunn av lite eller manglende kompetanse.
Hvordan får nyankomne familier vite at barna har rett til barnehage? Barnehagens arbeid overfor flyktninger blir ekstra viktig for hele familiens liv i et nytt land.
På denne siden har vi samlet en rekke filmer om mobbing og refleksjonoppgaver til filmene.
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Prosjektet Lekbasert læring (tidligere RogaBarn) skal undersøke om et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.
Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen.
Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansatt stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, Ella Bjerga Pettersen, å finne ut av.
Prosjektets hovedmål er å utvikle og pilotere et tiltak for profesjonell utvikling for lærere.
I barnehagesektoren får implementering større og større oppmerksomhet som en viktig del av endringsarbeidet. I denne boken presenterer forfatterne nyere forskning og teorier innen feltet.
I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Det gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Dette er 2. utgave av boken. 1. utgave kom i 2014.
To former for lek er særlig viktige: fri lek og veiledet lek. I denne boka viser forfatterne hvordan veiledet lek kan brukes i barnehagen, i skolens friminutt, i klasseromsundervisning eller på SFO.
Mobbing starter allerede i barnehagen. Det er viktig at en tidlig greier å identifisere barn som utsettes for vedvarende negative handlinger i barnegruppen, og som har problemer med å forsvare seg mot dette.
Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.
Aktivitetsplikten skal sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø, men hva innebærer den i praksis? Kari Stamland Gusfre har skrevet et Pedlex-hefte om aktivitetsplikten.
Skoler rapporterer om økt skolefravær, og frafallet i videregående skole er fortsatt høyt. Hvordan kan skoler arbeide med å motvirke disse tendensene? Skolefravær og skolevegring er temaene i en forskningsbasert bok ført i pennen av Trude Havik.
Slik kan lærere hjelpe skoleelever med å takle stress og prestasjonsangst.
En del elever er fortsatt hjemme selv om skolene har åpnet igjen. Hvorfor er det slik?
– Har eleven din skolevegring, vil foreldrene ofte være bekymret lenge før deg som lærer, sier ekspert Trude Havik. Her er hennes råd til skoler med elever som viser tegn til at skolen er et vanskelig sted å være.
Trude Havik etterlyser et nasjonalt registreringssystem for å få en god oversikt over elevenes fravær.
Heftet gir anbefalinger for hvordan skoler, lærere og foreldre kan arbeide for å forebygge digital mobbing.
En synteserapporten om skandinavisk forskningslitteratur om læringsmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2015. Læringsmiljøbegrepet har ikke tradisjon for å bli benyttet i barnehagens faglitteratur. Begrepets innhold er allikevel sterkt tilstede i forskningen på barnehagens innhold, kvalitet og utviklingsmuligheter.
Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet pilotfase. Hovedtemaene er skoleutvikling og mobbing.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last dem ned gratis.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last dem ned gratis. Nordsamisk versjon.
Nyhet
Er du av dem som har ventet på nye episoder av podkasten vår? Her er de nye episodene – denne gang direkte rettet mot deg som jobber i barnehage.
Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.
Det aller viktigste er at du som mamma eller pappa er klar over den betydningsfulle rollen du har overfor ditt eget barn.
Det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter hos norske barn, ifølge en ny studie. – Barn trenger selvregulering for å kunne benytte seg av læringsmulighetene som finnes, sier Dieuwer ten Braak.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre beregnet på foreldre. Den tar utgangspunkt i opplæringslovens kapittel 12, om elevenes skolemiljø. Last ned folderen under.
Et utvalg bøker, hefter og annet materiell utgitt av Læringsmiljøsenteret, eller der ansatte ved senteret er forfatter eller medforfatter. Her kan du også bestille trykt utgave av doktoravhandlinger skrevet ved senteret fra 2009 til i dag.
Elevsamtalen er lovpålagt, men nokre gonger kan det vera utfordrande for lærar å ta opp tema i samtale med elevar.
Rapporten tar for seg forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge. Bestillingsnummer: 4312.
Pål Roland har i sin avhandling sett nærmere på utfordringer med implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Bestillingsnummer 4125.
I denne avhandlingen belyser Elsa Westergård i hvilken grad foreldrene opplever å være desillusjonert i sitt møte med skolen. Det å identifisere desillusjonerte foreldre er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten i samarbeidsrelasjonene. Bestillingsnummer 4784.
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan ha sammenheng med depressive symptomer og mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. Bestillingsnummer 4782.
Rapporten tar for seg aktørenes begrunnelser og opplevelser ved bruk av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge.
Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfarer at det kan ha stor innvirkning på elevers læring. Bestillingsnummer: 4804.
Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.
Rapport etter fagseminar om oppfølging av dem som har blitt utsatt for mobbing. agseminaret var en del av et oppdrag til Læringsmiljøsenteret fra Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. Bestillingsnummer: 4802
Margit Garvik ser i sin avhandling på effekten av et gruppebasert tiltak for ungdom med mild til moderat depresjon. Bestillingsnummer: 4801.
Rapporten har undertittel "Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak". Bestillingsnummer: 4800.
Kunnskapsoppsummeringen belyser skadevirkninger av å ha blitt utsatt for mobbing, og tiltak som kan settes inn for å motvirke slike skadevirkninger. Den legger et grunnlag for økt innsats for å hjelpe dem som har vært utsatt for mobbing. Bestillingsnummer: 4321.
Grete Vaaland Sørensen ser i sin avhandling på aggressivitet hos elever, lærerautoritet og disiplinproblem i klasserommet. Bestillingsnummer: 4320.
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for implementering av skoleomfattende intervensjoner og ledelsens rolle i dette. Bestillingsnummer: 4798.
Klara Øverland har i sin doktorgrad sett nærmere på barnehageansattes erfaringer med barn som opplever samlivsbrudd. Bestillingsnummer: 4796.
Heftet setter fokus på hva voksne i skolen kan gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshendelser. Bestillingsnummer 4792.
En rapport om hvordan grunnskolens barnetrinn organiserer tiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon for skolearbeid. Omlag 2000 elever får sin skolegang delvis eller hele sin opplæring utenfor ordinær skole, til tross for at alle barn skal være inkludert i den vanlige opplæringen iflg. norsk skolepolitikk. Bestillingsnummer: 4313.
Dieuwer ten Braak har i sin avhandling funnet ut at det er en sterk sammenheng mellom barns evne til selvregulering og matematiske ferdigheter. Bestillingsnummer: 4806.
Heidi Elisabeth Nag har i sin avhandling funnet ut at den utfordrende atferden til personer med Smith Magenis’ syndrom øker fordi det er noen egenskaper ved syndromet som fagfolk ikke er klar over eller ikke tar hensyn til i sine hjelpetjenester og tiltak. Bestillingsnummer: 4808.
Ida Risanger Sjursø har i sin avhandling funnet ut at elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor – samtidig som hun satt inn tiltak og gav informasjon underveis i prosessen. Bestillingsnummer: 4805.
Lene Vestad har i sin avhandling funnet ut at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Bestillingsnummer: 4809.
Cecilie Evertsen har i sin avhandling undersøkt hvordan norske fagpersoner i barnehagesektoren opplever det å bruke CLASS (Classroom Assessment Scoring System) som et observasjonsverktøy for samspillskvalitet. Bestillingsnummer: 4809.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.
Målet med Enrico Pollarolos avhandling har vært å lære mer om høyere ordens tenkeferdigheter i barnehagen. Bestillingsnummer: 4809.
Ida Holth Mathiesen har i sin avhandling undersøkt rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Bestillingsnummer: 4809.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Maren Stabel Tvedt har i sin avhandling funnet ut at elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Bestillingsnummer: 4809.
Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestillingsnummer: 4809.
Nyhet
Læringsmiljøsenteret har flere nyansatte denne høsten. Bli kjent med hvem de er, og hvilke forventninger de har til sitt arbeid ved senteret.
Det er støtt fleire stipendatar som arbeider med doktorgrada si ved Læringsmiljøsenteret. Her kan du lese om doktorgradsarbeida deira.
I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tillegg få innsyn i korleis skular som organisasjon kan støtte lærarane si utvikling av leiarskap, fortel Sigrun K. Ertesvåg.
Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbeidet. Læreren kan påvirke elevengasjement, og det er særlig viktig for gutter og elever i ungdomsskolen.
En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden skolen deltok i Ungdomstrinn i Utvikling.
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte.
En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med jobben og opplever mindre stress, viser en studie.
Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men det kan vere tenleg å rette meir merksemd mot å vidareutvikle støtta lærarar gjev til fagleg læring. Med økt læring begge steder som utbytte.
Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdomsskoler. Bakgrunnen er at det er behov for å teste om vi observerer samme begrep og fenomen i en norsk kontekst som man har gjort internasjonalt. Enkelt sagt må vi vite at vi observerer det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte.
Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.
En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte, også har høyere jobbtilfredshet.
CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjennom deltaking i ein intervensjon som fokuserer på klasseleiing.
Bry deg! tilbyr kompetanseheving som skal bidra til å styrke skolers arbeid med trygt og godt skolemiljø.
Hovedmålet med Læringsmiljøprosjektet er å fremme et trygt og godt
barnehage- og skolemiljø uten mistrivsel og krenkelser som mobbing, vold,
diskriminering og trakassering.
Spekter er et ikke-anonymt verktøy for lærere, som brukes til å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet i en skoleklasse.
Nå kan en ny arbeidsmodell føre til endring.
Psykologspesialist Klara Øverland har 10 tips til hvordan vi kan snakke med barn og unge om korona, smitte og engstelse.
– Lærere som gruppe er generelt gode på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, men det er stor variasjon i undervisningskvalitet mellom klasserommene, uttalte Sigrun K. Ertesvåg under avslutningsseminaret i CIESL-prosjektet.
Barns tidlige eksekutive funksjoner og selvreguleringsevner har sammenheng med andre utviklingsområder som er sentrale for barn i overgangen mellom barnehage og skole. Dette er tema for Dieuwer ten Braaks disputas 18. september 2020.
Det er en sterk sammenheng mellom barns evne til selvregulering og matematiske ferdigheter, viser ny doktorgrad. Fredag 18. september disputerte Dieuwer ten Braak for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Eksperter ved Læringsmiljøsenteret som kan kommentere på tema knyttet til barnehage, skole og SFO fra ulike faglige ståsteder.
Hvilke kjennetegn gir depresjon hos barn og unge? Hva kan skolen og lærerne gjøre for å hjelpe deprimerte elever?
Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god. Det varierer etter hvem vi er som individer, hvilke situasjoner vi befinner oss i og hvordan vi tolker situasjonen rundt oss.
En elev med skolevegring klarer ikke å gå på skolen, selv om han eller hun gjerne vil. Både skolen og hjemmet er viktige for å få barnet tilbake.
Skolekultur handler om samhandling, hva man snakker om og de sosiale spillereglene for hva som er akseptert eller ikke akseptert å ta opp eller gjøre på en skole.
Forskning: Samhandling mellom barn og voksne kan forbedres når lærere får opplæring om utvikling av gode relasjoner og hvordan dette kan bidra til å fremme barnas prestasjoner.
Det er i skjæringspunktet mellom skolepraksisen og den vitenskapelige praksisen at det kan skapes utvikling som begge parter kan dra nytte av – dersom de respekter hverandres virkeligheter.
Implementering er den kompliserte konkretiseringsfasen når forskning, visjoner og ideer skal omsettes til den virkelige verden. Hva vil det si og hvordan kan en skole gå frem?
For at elevene skal kunne realisere sitt fulle potensial er det viktig at skolen kontinuerlig forbedrer sin interne kapasitet slik at også den kan nå sitt fulle potensial.
Hvordan kan du som skoleleder sammen med de ansatte på skolen gjøre et godt endringsarbeid på skolen? Informasjon, kunnskap og opplæring er viktige faktorer, men også inkludering og god planlegging er faktorer som må være på plass for å kunne få til en vellykket endringsprosess.
Skoleomfattende utviklingsarbeid krever at alle jobber mot samme mål. Kollektiv forpliktelse til arbeidet og tydelig ledelse er viktig for å drive arbeidet frem mot målet. Men hvem er ledelsen på en skole og på hvilken måte er den viktig i skoleomfattende utviklingsarbeid?
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger jobbar utadretta, forsker og underviser for å gje barnehageborn, elevar, lærlingar og vaksne eit betre læringsmiljø.
Kjernen i en lærende organisasjon ligger i en endring av tankesett til medlemmene i organisasjonen.
En gjennomtenkt strategi for hvordan lærer kan håndtere utfordrende samarbeidsrelasjoner med foreldre, kan ta bort noe av usikkerheten som lærere kan oppleve i innledningsfasen.
Kan sosial og emosjonell læring bidra til økt skolefaglig motivasjon og reduksjon av opplevd stress og emosjonelle problemer hos ungdomsskoleelever? Det undersøker Lene Vestad i sitt doktorgradsarbeid.
Bærum kommune vil videreføre et UiS-utviklet pilotprosjekt som gir elevene mer trivsel, motivasjon og klassesamhold.
Antall elever som opplever å være ensomme øker, færre trives på skolen og motivasjon synker fra midten av barneskolen. Hvordan kan vi jobbe med livsmestring for at alle barn skal ha det trygt og godt, og oppleve motivasjon for skolen?
I undervisningsopplegget ROBUST har elevene felles samtaler i klasserommet. Elevene kan høre det de andre sier og kjenne at de ikke er alene. – Temaene som tas opp i ROBUST er høyaktuelle og knytter seg til problemstillinger som ungdom står midt oppi, sier lærer Lisa Mari Staddeland.
Det er barnehagen som har ansvar for å leggje til rette for foreldresamarbeidet gjennom å ivareta foreldra sin rett til medverking, og danne grunnlag for god dialog.
En forutsetning for inkludering er at barnehagens ansatte ser forskjellighet og mangfold som verdi, styrke og ressurs.
Lek og sosialt samspill er viktig for barns utvikling. Barn med språkvansker havner ofte utenfor og mister dermed dyrebar erfaring.
En nettressurs skal gi barn informasjon om hva det vil si å bli utsatt for vold, mobbing, seksuelt misbruk og andre former for overgrep.
Hvordan kan de ansatte i barnehagen hjelpe barn som opplever at foreldrene flytter fra hverandre?
Alle har en psykisk helse. Den kan være god eller mindre god. Det gjelder også små barn.
Livsmestring som begrep har fått økt aktualitet i barnehage og skole, og begrepet livsmestring ble først benyttet i den nye læreplanen for skolen (Meld. St. 28 (2015-2016)).
Boka «Fra intensjon til handling i barnehagen» belyser dilemmaer som oppstår og hvordan de kan bidra til personalets kompetansebygging i barnehagen. – Det som skjer i barnehagen kan være omdreiningspunktet, sier Elin Ødegård, en av bokas forfattere.
For å utvikle en lærende barnehage er det avgjørende å bygge personalets kompetanse. I boka "Alle skal med! Veiledning i den lærende barnehage" beskriver forfatterne hvordan veiledningssamtaler kan brukes for å bygge den kollektive kompetansen i barnehager.
Ord som mestring, fryd og begeistring står sentralt i boka «Livsmestring og livsglede i barnehagen».
ROBUST er et undervisningsopplegg hvor målet er å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen gjennom å fremme sosial og emosjonell kompetanse.
I barnehager snakker man ofte om begynnende mobbeatferd i stedet for om mobbing. Det betyr ikke at barnehagene slipper å tenke på å forebygge, avdekke og stoppe mobbing.
I Norge mobbes svært mange barn og unge regelmessig. Undersøkelser viser at mobbing begynner i barnehagen.
Barn skal gjennom mange overganger: fra tilværelsen hjemme med foreldrene til barnehagen, fra liten til stor avdeling, fra barnehage til skole og SFO.
Det er en stor overgang for små barn å gå fra en trygg og kjent tilværelse hjemme med foreldrene til å begynne i barnehagen. Det er bare den første overgangen av mange de skal gjennom i løpet av livet.
Selvregulering er et viktig begrep i forbindelse med lek, læring og utvikling av sosial kompetanse.
Barn i barnehagealder har behov for å utvikle gode relasjoner til andre barn og til voksne i barnehagen.
Trygghet, stabilitet og forutsigbarhet er grunnleggende behov for små barn. Det er en forutsetning for utvikling og livsmestring.
Hvilke barn er spesielt sårbare i skolen, og hva kan skolen gjøre for å sørge for at de blir inkludert på en god måte?
Det er en stor gruppe barn der ute nå som ikke har trygge nok hjemme og venneforhold. Vil de få den støtten og bekreftelsen de trenger?
Noen elever har problemer med å klare seg i normalskolen. Hva hvis de får hjelp der de er? I stedet for å ta elevene ut av klassen, har mange kommuner opprettet egne team som oppsøker elevene som trenger det.
I utgangspunktet anbefaler vi at elevene ikke tas ut av klassen. Hvis skolen likevel finner det nødvendig, er det viktig at det skjer på best mulig måte. Vi har samlet en rekke anbefalinger som kan sikre et godt resultat.
Det finnes flere typer begrunnelser for hvorfor elever tas ut av den ordinære undervisningen. Det kan blant annet handle om at elevene ikke er teoretiske nok til å klare seg i en vanlig klasse.
Enkelte elever finner det vanskelig å følge den vanlige undervisningen i klassen. Hvilke lover og regler gjelder for deltakelse i klassen?
Å være inkludert vil si å delta i skolens læringsfellesskap sammen med alle de andre elevene.
En studie viser at elever som utsetter andre for mobbing har en svakere relasjon til lærerne enn elever som ikke mobber.
Elever som blir utsatt for mobbing opplever mindre støtte og tilsyn fra lærere enn elever som ikke blir mobbet. Men gode relasjoner til medelever betyr mer.
Det er viktig å ha god oppfølging etter at mobbing er avdekket, stoppet og saken er avsluttet. Her er det samlet materiell som kan være nyttig i oppfølgingsarbeidet.
Når vi snakker om relasjoner i skolesammenheng, tenker vi både på relasjonen mellom elever, men også mellom lærer og elev. Hva kan lærere gjøre for å forbedre relasjonene i klasserommet? – Og hvorfor er det viktig?
Noen vansker med negativ atferd starter i tidlig alder. Dersom vanskene får utvikle seg, blir de mer komplekse og virkningen av tiltak som settes inn, kan bli redusert.
Å gjøre noe som gir mening, er viktig for god psykisk helse. Elevene i klasserommet kan ha ulik type motivasjon, og læreres kunnskap om dette kan bli avgjørende for elevenes utvikling.
Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen. Differensiering er et viktig prinsipp for at alle elevene i klassen skal få godt læringsutbytte.
Kollegasamarbeid er også avgjørende for at skolen skal lykkes med endringsarbeid.
En god start handler både om ny klasse og nytt skoleår, men også om oppstart av timen.
Læreren kan påvirke læringsmiljøet i klassen ved å skape et godt klima og gjennom en tydelig struktur. Snumetoden kan være et godt redskap hvis læreren har mistet kontroll over klassen.
Motivasjon og lærelyst er viktig for elevenes læring. Hvordan kan vi bidra til å opprettholde og styrke motivasjonen?
Elever føler de blir mer rettferdig behandlet når de slipper å få orden- og atferdskarakterer. Lærernes holdninger til å kutte ut karakterene varierer mye mellom skoler, ifølge en rapport.
Forskning viser at et nært samarbeid med alle foreldre vil heve kvaliteten på læringsmiljøet generelt, og bidra til økt læringsutbytte for den enkelte elev.
Livsmestring er en del av overordnet del av de nye læreplanene. Hvordan defineres det, og hva betyr det i praksis? Hvordan kan vi hjelpe barn og unge til bedre livsmestring?
I det autoritative perspektivet forholder pedagogen seg til to akser: kontroll og relasjon.
Målet med god klasseledelse er å lede elevenes læring. Det kan også bidra til å forebygge mobbing, problematferd og skolevegring.
Erling Roland og Elaine Munthe satte for alvor i gang mobbeforskningen med boka «Bullying – An International perspective». I 2018 gir de ut klassikeren fra 1989 på ny.
Mobbing er mer enn det som skjer mellom den som mobber og den som utsettes for mobbing. Denne bokomtalen tar utgangspunkt i to av kapitlene i boka Stemmer i mobbesaker.
Mobbing kan foregå via digitale plattformer som for eksempel meldinger, spill og sosiale medier. Dette kaller vi digital mobbing.
Når vi snakker om tradisjonell mobbing mener vi gjerne fysisk mobbing, verbal mobbing eller utestenging. I tillegg til tradisjonell mobbing har vi digital mobbing.
Mobbing kan ha alvorlige konsekvenser både for den som blir mobbet og for den som mobber.
Du har avdekket mobbing og er fast bestemt på at den skal ta slutt, men hvordan går du fram? Les om hvordan du kan gjennomføre en intervensjon og om det videre arbeidet etter intervensjonen.
For å kunne stoppe mobbingen, er det avgjørende at skolen har oversikt over hvilke elever som blir mobbet. Det finnes flere nyttige verktøy for å skaffe seg oversikt. Læringsmiljøsenteret tilbyr Spekter.
Et godt læringsmiljø er viktig for elevenes læring og trivsel, men det er ikke tilstrekkelig for å hindre mobbing. Alle skoler må derfor arbeide systematisk og kontinuerlig for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing.
Vi anbefaler at foreldre og lærere er positivt nysgjerrige til barns digitale liv, heller enn å være opptatt av å kontrollere.
Erling Roland er ein av landet sine fremste ekspertar på mobbing i skulen. No er han aktuell med ei bok som på systematisk vis tek for seg forarbeidet og intensjonane med endringa av kapittel 9 A i opplæringslova.
Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.
Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Autonomi er evna til å tenke, føle og ta avgjersler på eiga hand.
Stipendiat Maren Stahl Lerang har vore på utanlandsopphald ved Universitetet i Jyväskylä dette semesteret. – Det har vore interessant å få eit innblikk i det finske perspektivet på utdanningsforsking, seier ho.
Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes mange skoler som har gode rutiner for å avdekke og stoppe mobbing, men vi vet mindre om hvilke rutiner som eksisterer etterpå, sier hun.
Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og elever blir sterkere, og at de får mulighet til å skape en mer inkluderende skole.
– Det er vanskelig å se hvordan sentrene skulle drevet sin virksomhet uten disse partnerskapene, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) som nylig deltok på fagseminaret «Bedre sammen» som Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret arrangerte.
Praktikere, foreldre, beslutningstakere og forskere fra 14 land var samlet da den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær, INSA, fant sted. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner poengterte viktigheten av tidlig innsats for å hindre skolefrafall.
Hvordan arbeider skolen med barn som har Smith-Magenis’ syndrom? Og hva kan gjøres for at de skal ha en best mulig skolehverdag?
Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.
Det har vore ein travel vår for den nye senterleiaren Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret. No ser han fram mot sommaren, og ein tur til sitt andre heimland.
Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie av hvordan læreren påvirker engasjementet hos elevene.
Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmiljøsenteret.
Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene sine. Men hvordan kan et intervju fange opp hva som egentlig foregår i en kompleks skoleorganisasjon? Og hva er meningsskapende prosesser i organisasjonen?
Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive for elevane sine behov fagleg og sosialt. Dette er sentrale aspekt ved emosjonell støtte til elevane. Samstundes er det eit område innan emosjonell støtte med rom for utvikling. Ved å styrke dette området kan ein som lærar gjere undervisninga meir meiningsfull og engasjerande for elevane.
Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan optimalisere undervisning ved å manipulere, orkestrere og koreografere kva type interaksjon elevar får oppleve i klasserommet, det er det vi studerer.
Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opplever at skolen er lite meningsfull, og som opplever høyt negativt stress? Er skolens målorientering noe av forklaringen på at mange unge sliter?
Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stemme i denne teksten.
Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velger det selv, mens fravær av selvbestemmelse kan forsure opplevelsen av lystbetonte aktiviteter.
Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forskingsartiklar.
CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidande dialogar.
Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.
Omtrent halvparten av oss kommer til å få en psykisk lidelse i løpet av livet. Det kan være din venn, ditt barn, din elev eller deg selv.
Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. For elever på ungdomsskolen er klasseledelse direkte koblet til både skolevegring og skulk.
CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Pianta, Bridget K. Hamre og Susan L. Mintz.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen forventer at Læringsmiljøsenteret viser tydelig igjen i skole-Norge. 8. mai åpnet hun offisielt senteret.
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria